Gjesteblogger Thomas Herlofsen viser et eksempel på hvordan mobiltelefon og Spotify forandrer måten vi oppdager musikke på:
Denne uka ble den nye versjonen av Spotify lansert. Nå kan brukerne enkelt se hverandres spillelister og sende hverandre musikk. Integrasjonen med Facebook er en liten revolusjon når man tenker på hvor mange brukere de to tjenestene har felles. Sosial, nettbasert musikk er i ferd med å bli normen. Og de som fortsatt nekter å spille annet enn litt støvete vinylplater blir enda mer forvirret.
Det pleide å være så enkelt. Et rockeband ble plukket opp av et plateselskap. De betalte for innspillingen, fikk den spilt på radio (hvis musikken var stueren nok til å spilles der), distribuerte den til platebutikkene og vi dro dit for å kjøpe musikken. En gang i blant hadde vi mulighet til å høre gjennom plata før vi kjøpte den, men ikke alltid. Og hvis en kompis ville høre på plata i walkman-en sin måtte vi kopiere den på kassett. Det finnes sikkert lesere av denne bloggen som aldri har tatt i en slik en. Jeg spurte niendeklassen min om hvor mange av dem som hadde satt på en vinylplate, det var omtrent fjerdeparten.
Tjuefem år senere er alt kaos. Radiostasjoner, plateselskaper og en og annen platebutikk finnes riktignok fremdeles, men hvor lenge? I Grenland (altså området Skien/Porsgrunn) bor det snaue nitti tusen mennesker, men vi har bare to platebutikker igjen. Jeg kjøpte min siste CD til full pris for over et år siden og jeg er ikke den eneste. Under 10 prosent av niendeklassingene hadde kjøpt en CD det siste året.
Likevel har det aldri vært enklere å oppdage ny musikk.
Slik oppdaget jeg Dead Weather
I morges hadde jeg en sjelden halvtime i senga for meg selv, og etter å ha sjekket de vanlige tingene, åpnet jeg Ustream-applikasjonen for å se om det var noe spennende som skjedde direkte på nett akkurat da. Noen ganger er det bare direktesending av fuglekasser, men akkurat i dag streamet et band som het Dead Weather sin nye plate live.
Jeg gikk inn og endte opp med å lytte i en halvtime eller så; musikken var primal avantegardeblues som lignet PJ Harvey, Jon Spencer med litt Birthday Party innimellom, men nok musikkjournalistikk; det låt i hvert fall tøft.
Neste naturlige steg var å søke opp Dead Weather på Spotify. Den nye plata var ikke der, men den forrige var vel så fin. Jeg laget en spilleliste med den og hørte på den i dusjen.
Etter frokost spilte jeg Dead Weather for Tonje (kona mi), og hun likte dem svært godt. Jeg brukte Mac-versjonen av Spotify til å sende en av låtene til et par kompiser med samme musikksmak som oss. De hører nok også på Dead Weather denne formiddagen.
Så gikk jeg inn på Google Wave og skrev denne posten, og i løpet av noen dager vil et tusentalls mennesker lese dette. Men når dette skrives har det bare gått omtrent to timer siden jeg hørte Dead Weather for første gang.
Framtida er her nå, og den ruler. Hvem trenger platebutikker?
Når Thomas ikke blogger er han blant annet vokalist og keyboardist i TorpedoJudas, som spiller på Sort & Blå Scene i Porsgrunn Lørdag 8. Mai. Femti spenn i døra, 18 års aldersgrense.
