Helt siden jeg fikk iPad for en måneds tid siden, har jeg daglig vært innom spillet GodFinger. Nå har det kommet til iPhone også. Jeg har gledet meg lenge til å skrive en artikkel om spillet og føler nå at tiden er inne.
I GodFinger styrer du en liten planet med innbyggere som er klar til å motta din hjelp til å dyrke opp planeten. For å få det til må du bygge, sette undersåttene dine i arbeid, legge forholdene til rette for fritid og sørge for riktig vær. Har du venner som også spiller, kan dere velsigne innbyggere hos hverandre og dele på inntektene.
Så langt ligner det på et ressursspill som Farmville eller We Rule. Hvor godt du lykkes med disse oppgavene, avgjør om du kan utvide planeten og få flere innbyggere til å tilbe deg.
Gangen i spillet flyter imidlertid ikke så godt. Du kan ikke velge hvor lang tid en oppgave tar, verden stopper bare opp når du må justere været. Ressursene og bygningene du kan sjonglere med er begrenset, selv om siste oppdatering utvidet utvalget en god del.
Verdien av å samarbeide er litt for lav til å virke motiverende. Jeg legger liten jobb i besøke andre planeter.
For å si noe om hva som gjør at jeg stikker hodet innom verden min jevnlig, så er det mer naturlig å sammenligne med Pocketgod. Å lage små katastrofer med flom, elektriske stormer og ekstreme landskaper, er vel så morsomt som å lykkes med strategien. Mislykkes du, er det bare å bruke et mirakel for å vekke undersåttene dine til live igjen.
GodFinger flyter mye på sjarmen i grafikken. Selv om jeg spiller videre, slår det meg at dette er en tapt mulighet. Kombinert med større strategisk dybde, hadde spillet vært uimotståelig.
Spillet koster ingenting. Du kan bruke penger for å kjøpe ekstra fordeler, men jeg har klart meg helt fint med de gratis ressursene og en liten porsjon tålmodighet. Grafikken er mer oversiktlig på iPad, men det går helt greit å spille på iPhone også.
