Telekommunikasjon

I denne artikkelen skal vi snakke om telekommunikasjon. Det første vi skal begynne med er å forklare litt kjapt hvordan datamaskiner fungerer, og deretter gå inn til hvordan historien har utviklet seg innen feltet telekommunikasjon.

Datamaskiner

Det første vi må forstå er et datamaskiner rett og slett er logiske maskiner som utfører programmer som vi selv har programmert. På mange måter så handler det rett og slett om signaler som enten kan være på eller av. Det vi snakker om er binære koder , altså “1” og “0”. Evnen vår til å kommunisere gjennom signaler er hele grunnlaget for vår intelligens og vår teknologi.

Datamaskiner hjelper oss å gjøre dette, men de er på ingen måte intelligente av seg selv. De gjør kun det de blir fortalt, og dersom de gjør noe feil så er det fordi vi mennesker har skrevet koden deres feil. Nå som vi vet litt mer om datamaskiner kan vi begynne med telekommunikasjon.

Historien

Industrien har forandret seg ganske mye fra den tiden hvor telekommunikasjon var den første telefonen som ble oppfunnet av Alexander G. Bell. I dag så har vi mange forskjellige bedrifter som kan styre telekommunikasjonen til store områder. På mange måter så er dette ganske stor makt fordi informasjonen som disse selskapene sitter med er utrolig! De kan faktisk vite hvor alle sammen er til enhver tid, dersom du har en mobiltelefon som har evnen til å ringe eller koble seg til 4G nettet. Vi har altså kommet ganske langt. Tenk også på hvordan miljøet har utviklet seg, og velg bedre kilder til energi som for eksempel hos https://tibber.com/no/ hvor du finner et bedre alternativ.

Analog og digital

En analog telefon er egentlig ikke noe annerledes enn når man brukte to bokser og koblet dem sammen med hyssing som man gjorde da man var barn. Det er egentlig bare en mye mer komplisert versjon av dette altså, og som du forstår så kan dette kreve en god del organisering, men prinsippet blir jo fort det samme. Dette vil egentlig si at de faktiske lydbølgene som du lager blir fraktet hele veien til mottaker, og det samme skjer tilbake. Hvordan er det da med den digitale løsningen? Problemet er at dersom det blir noe støy eller noe som forstyrrer signaler så blir dette også med til mottakeren.

Derfor gjorde man stemmen din om til en binær kode. Stemmen din blir kodet inn i 1-er og 0-er og så sender man denne digitale koden over til mottakeren i stedet. Mottakeren pakker derfra ut signalet gjennom å oversette det fra en binær kode til en lyd i stedet. På denne måten så kan vi forstå at telekommunikasjonen har blitt mye bedre etter utviklingen av datamaskiner og binære koder.

Fremtiden for ulike tilbud med fri data

En av de store trendene innenfor telekom akkurat nå er fri data. Det finnes flere ulike definisjoner av dette begrepet, og det er ikke så enkelt som at du kan bruke data på mobilen akkurat som du vil. For noen år siden ble tale og SMS inkludert i de aller fleste abonnementer. Forbrukere opplever det som et «ekte» tilbud om fri bruk, da det ikke er noen som bruker telefonen til å for eksempel ringe og ha samtaler døgnet rundt. Med mobildata er det annerledes, det er jo faktisk mulig å for eksempel laste ned filmer døgnet rundt.

Denne type bruk er dog ikke inkludert i det som ulike leverandører i dag kaller for «fri data». For eksempel fikk tilbudet fra et norsk mobilselskap kritikk fra Nkom for å ha slike begrensninger. Utviklingen går nå svært raskt, men de selskaper som tilbyr løsninger med fri bruk har per i dag begrensninger enten i hastighet, total mengde data eller i hvilket nett du kan bruke den ubegrensede datamengden.

Hvorfor bruker vi så mye data?

Med ulike strømmetjenester har databruken vår økt eksponentielt. Å lese nettaviser eller sende e-post fra telefonen vil aldri bruke opp datapakken din. Det er hovedsakelig video, musikk, spill og nedlastinger som kan gjøre at dataen forsvinner raskere enn før.

Det er i tillegg vanlig å koble andre enheter til mobilen, for eksempel ved å koble en laptop til mobilen for å bruke mobilen til å koble til Internett. Hvis du trenger utstyr til mobiltelefonen din kan det være lurt å sjekke på nett. Butikker som for eksempel https://www.teknikkdeler.no/ kan være mye billigere enn de store kjedenes fysiske butikker.

Hva driver utviklingen mot fri eller ubegrenset data?

Konkurransen i mobilmarkedet er tøff, men det er selvfølgelig ingen mobilselskaper som egentlig vil at ubegrenset data skal være et rimelig tilbud. For de aller fleste mobiloperatørene har salg av datapakker og abonnementer med stadig mer data gitt svært gode inntekter.

Trendene internasjonalt er dog at flere operatører tilbyr en form for fri eller ubegrenset data. Det er noe forbrukerne vil ha, og kanskje et av de få områdene det er mulig for mobilselskaper å differensiere seg på. Fremover vil det bli vanligere med såkalte eSIM, som vil gjøre det enklere å bytte operatør. Det har allerede kommet flere løsninger med et eSIM der SIM-kortet er innebygd i enheten. Når dette rulles ut også som hoved-SIM vil det være mulig å bytte operatør med et tastetrykk.

Det skal bli spennende å se hva som skjer videre med ubegrenset data i mobilabonnementer. Når denne døren er åpnet finnes det egentlig ingen vei tilbake, og vi vil sannsynligvis se mange flere gode tilbud i tiden som kommer.

Telekom, ringer det en bjelle?

Siden den første mobiltelefonen ble laget og tjenester som SMS og vanlige telefonsamtaler ble introdusert, har vi aldri sett oss tilbake. Vi lager forbedringer på alt innenfor telekombransjen og vi kommer sannsynligvis ikke til å slutte før mobiltjenester og mobiltelefonene selv er så smarte at de gjetter hva vi vil gjøre, selv før vi gjør det. Vent, det gjør de jo allerede.

Hva er telekom?

Telekom, altså telekommunikasjon, er enkelt og greit alt av telefonsamtaler og meldinger, og vi snakker her ofte også om selskapene innen bransjen, som for eksempel Telenor og Telia.

Når det kommer til telekom, og ikke mobilteknologien i seg selv, har vi også sett stor forbedring av de dagligdagse tjenestene til mannen i gata. Den aller mest revolusjonerende forandringen vi har sett de siste 10 årene er uten tvil overgangen til 3G- og 4G-teknologien. Dette har ført til at vi slipper å alltid være tilkoblet et wi-fi-nettverk, noe som gir hverdagen så uendelige mange muligheter når vi for eksempel er på bussen eller toget, hvor wi-fi-nettverket enten er fullstendig utilgjengelig eller bare veldig tregt.

Uten telekombransjens utvikling ville også svært mye ny, innovativ teknologi vært umulig. GPS-teknologi har vært tilgjengelig lenge, men uten lynrask 3G og 4G, hvordan skulle vi kunne oppdatere posisjonen vår på nettet i samme øyeblikk som vi flytter på oss?

Med både smartteknologi og alltid tilstedeværende Internett-signal er det faktisk mulig for deg å få rådgivning fra leger nesten uansett hvor du skulle befinne deg. Skulle du være langt unna og du ikke har spesielt god tid den uka, kan du faktisk få konsultasjon for influensa fra en sertifisert lege gjennom en mobilapp, selv om nærmeste legekontor er flere mil unna og nærmeste ledige legetime er ienda/i lenger unna.

Vi har faktisk kommet så langt i telekombransjen at vi gjerne til enhver tid bærer med oss en mobiltelefon som konstant har tilkobling til et lynraskt Internett, spesielt i storbyene hvor 4G er utbredt stort sett overalt. Siden alt med trådløst Internett virker så bra, hva er egentlig ulempene?

Telekomselskapene

Siden det er telekomselskapene som styrer mesteparten rundt dataforbruk og nettopp ihvor/i de moderne 4G-signalene skal forbedres, er vi som samfunn avhengige av at selskapene vet hva de driver med. I tillegg til dette koster det også som regel en månedlig sum for å bruke tjenestene deres, men det er absolutt rimelig med tanke på den tjenesten du betaler for.

Nylig har grensen for hvor mye data man kan bruke i måneden blitt sprengt i fillebiter av konkurransen mellom telekomselskapene. Dermed kan man faktisk få fri data på sine mobilabonnementer, og dermed strømme så mye data man vil.

Spørsmålet mange sitter igjen med etter å ha sett alt som har skjedd i telekombransjen de siste 10 årene er ofte det samme: hva vil skje videre?

Fortsetter det slik det har gjort til nå, er det ingen grenser for mulighetene. Fremtiden er telekom!

Konkurransen i Telecom

Benytter du deg av tilbudene?

Dersom du eier en bolig, så har du mange utgifter å tenke på. Enten det er mat, bil, strøm, lån eller telecom tjenester, så tar disse en betydelig del av kaka av din inntekt. Det er derimot ikke så stort en får gjort med de fleste av disse, og nå som både strømmen og renta skal gå oppover, så er det ikke akkurat mye penger å hente her. Da gjelder det å spare inn på Telecom tjenester! Kanskje har du fått dørselgere, telefonselgere og andre innpåslitne mennesker på dør og telefon med det ene tilbudet etter det andre. Det er fort gjort å bare si nei, men dette er ikke veldig klokt. Det er nemlig slik at disse dørselgerne er i gang med kampanjer hvor du får en pris langt under markedsprisen. La oss si du i dag betaler kr 1 100 eller mer, og en dørselger kommer med en avtale på kr 800 i måneden. Det er “bare” kr 300 i måneden, men over et helt år vil det bli kr 3 600, en betydelig post med andre ord.

Har du råd til å unngå konkurransen?

Når du sier nei til slike tilbud, så gir du din nåværende leverandør mest sannsynlig monopol på din bolig. Dette blir litt som om å bare hoppe på et lån uten å se på centum eller andre leverandører sitt tilbud. Problemet er at din nåværende leverandør da kan ta seg betalt nærmest akkurat det de ønsker. Du blir dermed stående igjen med skjegget i postkassa uten å vite det! Det lønner seg å være åpen til diverse Telecom tjenester, og da spesielt dørselgere, siden disse kan tilby de aller beste betingelsene. Husk også på at det å grave dersom du ikke har deres kabel inn kun ofte er en kort prosess med å vippe opp litt gress. Kabelen skal ofte bare et lite stykke under jorden, og så lenge du drar den helt inn til ditt hjem, så fikser montørene hos leverandøren resten for deg helt gratis. Det er en ganske minimal arbeidsinnsats for å spare deg selv for såpass mye penger!

La priskrigen starte for din bolig!

Dersom du sitter på en bolig, så vil kostnadspostene være mange, og det er ikke all verdens du kan spare på de fleste poster. La derimot Telecom være den posten du sparer på i dag. Dersom du lar dørselgeren fortelle deg om sitt produkt, så er tross alt det verste som kan skje at du får et dårligere tilbud enn det du har i dag. Får du et bedre tilbud, så er mest sannsynlig den eneste forskjellen fjernkontrollen din. La priskrigen starte, og la leverandørene kjempe for deg, slik at du sparer penger i lengden!

Riktig beskyttelse for smarttelefonen din

På nettsiden vår kan du finne artikler om å finne den riktige smarttelefonen. Men hva er det neste steget?

Det er selvfølgelig beskyttelse! Når du har funnet det riktige valget, er det selvfølgelig viktig at du også finner de riktige måtene å beskytte smarttelefonen din på mot sprekker og riper i skjermen, i tillegg til å forhindre at den faller i bakken. Men hvor skal du begynne?

Det første du bør se på er telefonens svakeste punkt, skjermen. Nå om dagen har skjermbeskyttelses-teknologien kommet langt, i form av armert glass. Butikker og nettsider som selger tynne glassruter som du legger over skjermen til telefoner som til Doro 8020x og 8040 eller lignende, og hindrer skader av alle typer til mobilen din. Istedenfor at selve skjermen på smarttelefonen din går i stykker, sprekker beskyttelsesglasset. De kommer i flere ulike tykkelser, holdbarheter og materialer i slike glass, og det er opp til deg hvilket som passer deg best. Nå har du beskyttelse til framdelen av telefonen din, men er det nok?

Det er viktig at du tar vare på hele telefonen din sin overflate, ellers kan skade skje på både utsiden og innsiden av enheten din. Dette er tilfellet for både telefon med glass på baksiden og på telefoner med metall eller plast. Det er nemlig ikke bare sprekker du skal bekymre seg for, men også selve funksjonaliteten til enheten. Ditt beste alternativ er et godt deksel.

Som beskyttelsesglass, finnes det mange ulike typer deksel. Du kan kjøpe et deksel du kan klemme helt rundt telefonen så den også beskytter skjermen, eller hvis du stoler på skjermbeskyttelsen din, ett som dekker bare baksiden. Ensidige deksler kommer i flere typer: tynne, tykke, harde og myke. Du kan velge mellom materialer som silikon eller plast, og finne mange variasjoner av dem.

Nå har du beskyttelse til begge sidene av telefonen din! Da kan du jo gå å kaste den rundt i vegger og gulv uten å risikere noe, ikke sant? Nei, det betyr ikke helt det. Mobilen din er nå beskyttet mot riper og små fall, men ingenting er 100 % sikkert. Når vi snakker om noe så viktig og delikat som moderne smarttelefoner, kan man ikke være for forsiktig med dem. Det handler ikke bare om hvor gode deksel og glass du har, du må være forsiktig med små ting også. Dette gjelder både hvor lenge du lar den stå i solen, og hvor mye fuktighet mobilen blir utsatt for.

For å oppsummere, kan vi si at smarttelefoner er ganske skjøre, uansett om de markedsføres som holdbare eller ei. Det er veldig viktig å vurdere alle faktorer når du skal beskytte telefonen, og utsiden er utvilsomt et godt sted å begynne.

For å bli best i IT!

Med et så stort fokus på teknologi som vi har idag er det ingen tvil om at det er et større behov for studier. Samfunnet hadde ikke vært det samme, hadde det ikke vært for alle teknologiske nyskapninger. Smarttelefonen har gjort samfunnet enda mer oppdatert, barna starter i yngre alder å stimulere sansene på et av familiens mange nettbrett. Kanskje har du planer om å investere i en av de aller nyeste, selvstyrte bilene når de lanseres på markedet? Det er bare å stille seg i kø for å kunne kjøre nyeste kjøretøy i garasjen. Kanskje ferdes du mye gjennom tunneler og er interessert i sikkerheten der du ferdes? Her også har teknologien kommet til med radiostyrte roboter som kan redde liv ved tunnelbranner. Det menneskelige sinn har kommet til et punkt i utviklingen hvor vi finner det både viktig og interessant å utvikle teknologien til vår fordel. For å bli best i IT er det dermed også behov for et enda større fokus på teknologi i skoleutdannelsen.

Norge trenger elever mer kompetente i arbeid!

Skal du begynne på videregående, eller kanskje du er ved et veiskille i livet og ønsker ta en utdanning innen teknologi? Per dags dato begynner it-utdannelsen først på andre året på videregående ved IKT-Servicefag. Med en så fremtidsrettet linje bør dog Norge starte studiene innen IT minst et år tidligere! For å utvikle oss som nasjon innen teknologi trengs noen justeringer. Ved et høringsnotat i 2017 foreslo kunnskapsdepartementet at IKT-serivefag burde være et ett-årig studium under elektrofag, mens Rogaland Unge Høyre mener IKT-servicefag burde bli en egen videregående programlinje fra første året. Det er dog ingen tvil om at skal Norge være på sitt beste innen IT bør elevene ha minst to år med IKT-servicefag og departementet burde gjøre linjen til Norges 14. utdanningsprogram! Slik får nasjonen utdype seg over lengre tid, både lærere og elever, og vi får dermed en renere IKT-utdanning! Selve IKT-bransjen trenger større erfaring innen praksis, og elevene trenger være mer kompetente i arbeid. Fortsetter lidenskapen etter videregående lån penger og fordyp deg mere. Verden bugner av utdanninger innen teknologi og du finner studiemuligheter innen teknologi ved de fleste skoler både i Norge og utlandet.

Best på hav!

Internasjonalt har Norge allerede et meget godt rykte innen utvikling av teknologi. Norske teknologibedrifter med satsning på havet har allerede markert seg verden rundt. Vi vil være best på hav, og ifølge næringsminister Monica Mæland fra Høyre, er det store muligheter for flere norske bedrifter framover. Den norske leverandørindustrien i petroleumssektoren ligger i verdensklasse når det kommer til å utvikle framtidens teknologiske løsninger. Norge som nasjon gjør det godt i en meget tøff konkurranse over hele verden! Norske teknologibedrifter med satsning på havet markerer seg også internasjonalt som en av 14 andre søkere. Nå får forskningsrådets havteknologisatsing tildelt 70 millioner kroner til utvikling av teknologi i havnæringene av MarTERA (Marine and maritime technology for a new era). I tillegg skal det deles ut 100 millioner kroner til nasjonale prosjekter for å utvikle ny teknologi innen de forskjellige havbransjene. Dette viser en god mobilisering og viktig stimulans for de norske teknologimiljøer! Ønsker du selv å forske mer på noe; ta et lite forbrukslån på dagen fra Sambla. Verden trenger nysgjerrige sinn!

I framtiden trenger du ikke sim-kort lenger!

Vi mennesker nyter godt av stadig nye, teknologiske fremskritt som forenkler hverdagen vår. En stor forandring blir overgangen til innebygde SIM-kort i alle våre duppeditter, inkkusive mobiltelefoner og nettbrett. Telenor i Norge er verdens første selskap som er sertifisert til å introdusere såkalt eSIM. De andre aktørene følger snart etter. Da er det slutt på å måtte gå til en forhandler å få utlevert – eller tilsendt i posten – nytt SIM-kort for hver gang du skifter mobiloperatør. Mobilbransjen forventer kraftig priskrig om kundene når vi alle kan glatt skifte til nytt mobilabonnement hos konkurrentene med et lite tastetrykk, uten først å motta noe nytt SIM-kort. For oss som gjerne drar utenlands på ferier og i jobbsammenheng er dette svært gode nyheter. Da går vi bare online i f.eks Thailand og skifter til lokalt mobiltelefonselskap og -nummer, uten å måtte skaffe oss et nytt, fysisk SIM-kort fra lokale mobilselgere. Verden går fremover!

Enklere, billigere og mer miljøvennlig

Straks vi forbrukere slipper å skifte nytt, fysisk SIM-kort for hver gang vi ønsker å bytte mobiloperatør, blir det også mye rimeligere for mobilselskapene å konkurrere om oss. De leier ledig linjekapasitet av de store antenne-utbyggerne; Telenor og Telia (tidligere NetCom) og har i dag omfattende kostnader med å produsere opp og sende ut nye SIM-kort til nye abonnenter. I fremtiden bruker alle det samme, innebygde eSIM-kortet i mobiltelefonene, og da kreves det kun et par tastetrykk å endre til et rimeligere abonnement. Når mobilselskapene sparer millioner i året med denne omleggingen, har de plutselig råd til å tilby enda lavere priser til oss kundene. Innføring av eSIM som ny standard er veldig miljøvennlig i den forstand at vi slutter å produsere, sende rundt i posten og kaste fra oss mange millioner nye SIM-kort i året. Det blir spennende å se hvilke fordeler vi forbrukere og mobilkunder får med denne nye teknologien når eSIM blir bransjestandard. Sannsynligvis får vi en rekke hissige lavpris-kampanjer for å få oss til å prøve konkurrerende selskaper. De store operatørene må passe seg for ikke å fornærme folk med bindingstid på abonnementene sine: i fremtiden blir det ekstremt enkelt å dumpe dem for noen bedre.

Forenkler hverdagen din

For noen tiår siden jublet verden over at alt skulle digitaliseres. “Fremtiden er papirløs” het det så fint. I realiteten ble det ikke slik. Selv om alt nå kan lagres på data og overføres trådløs til lagringstjenester på nett og i Skyen, driver de aller fleste firmaer å fortsatt printe ut papirkopier av alt de kjøper, selger og foretar seg. For sikkerhets skyld. Vi privatpersoner kan i stor grad velge bort papirer i hverdagen vår. Selv viktig post kan sendes til våre digitale, statlig godkjente epost-bokser, hvor det kreves BankID for å logge seg på og lese viktige meldinger til oss fra det offentlige. Dette forhindrer at viktige brev mistes eller stjeles. Når mobiltelefonene våre slutter å bruke fysiske SIM-kort, blir det svært enkelt å erstatte telefonen og abonnementet om den gamle mistes eller stjeles. Den teknologiske utviklingen har også gjort at vanlige privatpersoner nå enkelt fakturer uten firma. Dermed er vi fri til å skape egne jobber og inntekter fra hvor som helst og hvem som helst.

Finne den riktige smarttelefonen

Vi bruker telefonene våre til stadig flere oppgaver i hverdagen, og det er få av oss som går noe sted uten å ha den i lommen eller vesken. Ofte har vi den liggende foran oss på bordet for å letter kunne se når vi får en varsel eller noen prøve å få tak i oss. Det er selvfølgelig sterke meninger både for og imot denne trenden, men ingen kan si noe imot det at smarttelefoner faktisk er både nyttige og praktiske. Generasjonene før oss kunne bare drømt om å ha både telefon, kamera, kart, spill, notatblokk, vekkerklokke og en nettleser på samme enhet. Uansett hvilke behov du har vil du få noe bra ut av å ha en smarttelefon. Spørsmålet er bare hvilken. Det er kjedelig å ha en telefon som ikke kan kjøre appene du trenger i hverdagen din. Og samtidig er det unødvendig å bruke masse penger på en telefon du ikke har bruk for.w Continue reading “Finne den riktige smarttelefonen”

Historien om smarttelefoner

Smarttelefonen har blitt en stor del av hverdagen til de fleste av oss. Vi bruker telefonen vår til både kommunikasjon, underholdning, navigering og til å oppdatere oss på hva som skjer ellers i verden. For mange av oss er den nesten som en ekstra kroppsdel vi ikke kan leve uten. Hadde vi vist frem en smarttelefon til noen som levde bare noen få generasjoner tilbake hadde de antageligvis trodd det var magi. Men smarttelefonen har ikke alltid vært sånn vi kjenner den i dag, som alt annet elektronisk har den også gått gjennom flere ulike faser med stadige forbedringer. Alt ved telefonen din – både design, funksjoner, apper og menyer – er bygget på eldre versjoner og simplere ideer som kom før den. Teknologien utvikler seg stadig raskere og raskere, og ingen vet hvordan telefonene ser ut om 10 år. Men du vil kanskje bli overrasket over hvor lite moderne smarttelefonen teknisk sett er. Continue reading “Historien om smarttelefoner”

Hvordan definerer man begrepet Telekommunikasjon?

Telecom er et vidt begrep som brukes for å beskrive Internett, mobiltelefoni og video.

Det finnes mange ulike jobber innen telekommunikasjon. I Telekommunikasjons-bransjen så handler dessuten mye om kundeservice. Hvordan man møter kundene er alfa og omega i en slik jobb og at man fremfor alt er imøtekommende og blid. Man skal prøve å løse kundens utfordringer på en god måte slik at kundene føler seg godt ivaretatt og i tillegg får et godt inntrykk av bransjen.

De som jobber med kundeservice er en stor ressurs for selve bedriften, siden de skal fungere som bedriftens ansikt utad, så det er et stort ansvar som hviler på deres skuldre kan man si. Continue reading “Hvordan definerer man begrepet Telekommunikasjon?”