Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Tenkte jeg skulle skrive en artikkel angående mikrofonknappens mange muligheter. Jeg merker at etter at jeg gikk over til iPhone 3GS bruker jeg ørepluggene mye mer enn jeg gjorde før. Tror nok at det kommer av at jeg nå har talekontroll i tillegg, noe jeg ikke hadde på iPhone 3G.

Hodetelefonene som følger med iPhone er ikke spesielt gode lydmessig, men de har noen veldig smarte funksjoner som ikke alle kjenner til.

Jeg tror nok at de aller fleste har fått med seg at ørepluggene som følger med har en mikrofon og en integrert knapp som gjør at det er enkelt å besvare anrop og avslutte samtaler.

Jeg tror ikke alle har fått med seg at du også kan styre lyd og videoavspilling uten å ta opp telefonen fra lomma.

apple-earphones-with-remote-and-mic-3u7-460

Mikrofonknappens mange funksjoner

Sette en sang eller video på pause
Klikk på mikrofonknappen én gang. Klikk igjen for å gjenoppta avspillingen.
Gå direkte til neste sang
Klikk to ganger raskt
Besvare et innkommende anrop
Klikk én gang

Avslutte samtalen
Klikk én gang
Avvis et innkommende anrop
Hold nede i to sekunder. Deretter slipper du. Når du slipper, høres to lave pip. Dette bekrefter at du har avvist anropet.

Bytte til et innkommende anrop eller et anrop satt på vent, og sett den nåværende samtalen på vent
Klikk én gang. Klikk igjen for å bytte tilbake til den første samtalen.
Bytte til et innkommende anrop eller et anrop satt på vent, og avslutte den nåværende samtalen
Hold nede i to sekunder. Deretter slipper du. Når du slipper, høres to lave pip. Dette bekrefter at du har avvist det første anropet.

Til slutt vil jeg komme med et lite kjent tips: Dobbelklikk på hjemknappen, selv når telefonen er låst, bringer opp iPod-menyen. Har du ikke på musikken, kan du dobbeltklikke på hjemknappen gjennom bukselommen, deretter trykke en gang på mikrofonknappen for å starte avspilling. Du trenger ikke låse opp telefonen, eller gå inn på iPod-menyen.

Er det noen funksjoner du kjenner til som jeg ikke har fått med meg? Skriv gjerne i kommentarfeltet og del din kunnskap med andre.

Marionetter virker som ufarlige kampeneheter i et strategispill. Battle of Puppets forandrer ikke det inntrykket. Grafisk er det mye å like, men vanskelighetsgraden ender dessverre opp som barnemat.

Kjernen i spillet er å bevege troppene dine fra den ene siden av en slagmark til den andre. På veien er det noen ressurspunkter å erobre. Du styrer hvilke tropper som sendes ut og oppgraderinger av de bygningene du erobrer. Ellers slåss hærene automatisk når de møtes.

I tillegg kan du kaste magi ved å tegne symboler på skjermen. Jeg velger i hvert fall å kalle det magi, spillet snakker om profession. Hva slags effekter du har tilgang til avhenger av hvilke byer du har erobret.

Du slåss i flere byer i USA ved å bevege deg fra vestkysten mot Broadway. Flere veier å velge i skaper muligheten for flere veier frem mot målet. Dessverre gir ikke den mest effektive veien noe gevinst i spillet.

Grafikken er fantastisk og flommer over av elegante detaljer, som at døde tropper blir trukket opp av en tråd. Hver av de 5 hærene har sin egen unike stil basert på en opera. Alle de 22 byene har en bakgrunn som gjenskaper kjente landemerker fra byen.

Brukergrensesnittet er ganske bra, men jeg synes ikke sammenhengen er klar nok mellom ressurser og bygging av tropper og oppgraderinger.

Det største problemet er liten dybde i strategien. Hver hær har akkurat de samme enhetene og oppgraderingsløpet: Svakt infanteri, svak skytter, kavaleri og artilleri. Kun grafikken skiller. Hver slagmark har også kun små strategiske forskjeller i hvordan ressursene er plassert.

Mangelen på variasjon gjør at en og samme strategi kan brukes gjennom hele spillet. Det eneste som motiverte meg til å spille alle brettene på medium var nysgjerrigheten på hvordan bakgrunnen så ut i neste by. De få brettene jeg prøvde på hard oppmuntret meg ikke til å fortsette.

Et eksempel på hvordan denne typen spill skal gjøres er Sword and Soldiers på Wiiware. Utgangspunktet med to hærer som møtes på en to-dimensjonal slagmark er den samme. Her er imidlertid forholdet mellom ressurser og utbygging klarere og mer avansert. De tre hærene har hver sine sett av tropper og magi. Alle brettene er forskjellig med unike utfordringer å løse.

Grafikken alene er nesten verdt 11 kroner, men jeg tror tiden du eventuelt bruker på spillet kan gi mer utbytte på andre spill. Jeg slet meg gjennom alle de 22 byene for at du skulle slippe.

Stadig flere bruker nettleser på telefonen. Det går greit på mobiltilpassede sider, likevel fører selv en litt bedre utnyttelse av plassen på en liten skjerm til store forbedringer i brukeropplevelsen.

Med Mercury Browser er det mulig å skrelle bort brukergrensesnitt oppe og nede i bildet. Det du trenger underveis i nettlesingen kan du ta frem med gjennomsiktige ikoner. Dermed kan du ha større fokus på innholdet.

Pilen øverst til høyre får frem adresselinjen og scrollbaren består kun av en liten oransje firkant inntil du drar i den.

Det kan ta litt tid å bli vant til brukergrensesnittet. Mercury er en litt annerledes måte å bruke en nettleser på mobilen. Det er viktig å lære ikonene gjennom utprøving. Da blir til gjengjeld lesingen enkel og effektiv.

Min erfaring er at sidene vises like godt som på Safari. Mulighet for å lagre en side for lesing uten internett har jeg ikke utforsket så grundig.

Bildet over viser hvor mye mer du ser av innholdet med Mercury i forhold til Safari.

Forskjellige nettsider i faner, opp til 6, er en annen funksjon som forbedrer opplevelsen på nett. Jeg har valgt å lagre de mest brukte sidene mine i tre faner, dermed kommer de opp hver gang nettleseren startes. Lenker til nye nettsider åpnes i egne faner.

Bokmerker lagres som ikoner. Det virker veldig riktig for iPhone, men kan fort bli uoversiktlig når mengden bokmerker blir stor.

Å lagre Bokmerker til skrivebord har jeg ikke funnet en metode for. Dessverre er det heller ikke mulig å gjøre Mercury til standard nettleser fra lenker i andre programmer.

Brukergrensesnittet og løsningene i Mercury er så gode at jeg er litt overrasket over at Apple har godtatt dette alternativet til Safari. Idèene bør absolutt plukkes opp av andre mobilnettlesere.

Det finnes en fullversjon av Mercury til 6 kroner, men du kommer langt med gratisutgaven av nettleseren også.

For to uker siden spurte Leif Jenssen i kommentarene til et innlegg hvordan det var mulig å få smiley i tekstmeldingene. Etter et lite søk fant jeg en metode flere kan ha interesse av.

Vær oppmerksom på at å sende en smiley kun fungerer til andre med iPhone. Andre telefoner har enten ikke tilgang til disse symbolene eller kodet dem på en annen måte enn Apple.

Metoden under hjelper deg å låse opp et japansk tegnsett med stort utvalg av tegninger, symboler og emoticons. Flere land i Asia er langt mer avanserte mobil-brukere enn europeere og amerikanere. De forventer et slikt utvalg av tegn i tastaturet.

Her er fremgangsmetoden for å få tilgang til smiley og andre morsomme tegn på din iPhone:

  1. Installer den gratis appen Spell Number til din telefon. Programmet hjelper deg å låse opp tegnsett i din iPhone. Det finnes andre programmer som gjør det samme, men det er dette jeg har testet ut.
  2. Start appen på telefonen din.
  3. Skriv inn følgende nummer for å aktivisere det nye tegnsettet: 91929394.59. Trykk deretter Return.
  4. Gå ut av programmet.
  5. Gå inn på Innstillinger, Generelt og Internasjonalt.
  6. Velg Tastatur. Her ser du at du kan velge flere tegnsett.
  7. Gå inn på Japansk. Slå så på Emoji-symboler.
  8. Nå er du klar til å bruke en lang rekke symboler på din iPhone. På tastaturet velger du knappen med en globus nederst til venstre. Hvert sett med tegn inneholder flere sider du kan bla i gjennom og velge fra.

Si gjerne i fra i kommentarfeltet hvis du har andre metoder for å få frem smileys som fungerer like bra eller bedre.

Det var på Nintendo jeg oppdaget Picross første gangen. Det er en type oppgaveløsning som kan ligne på sudoku, men med grafikk i stedet for tall. Jeg synes denne varianten er vel så morsom som tallrutene som er så populære.

Målet er å lage en tegning ved å fargelegge et rutenett. Du får oppgitt hvor mange ruter som skal fylles inn i hver rad, men ikke hvilke. De enkleste oppgavene går greit med litt systematikk, men etter hvert blir det nødvendig med mer avanserte teknikker for å løse dem.

Spillet Color Cross er en svært solid versjon til iPhone. Som navnet tilsier legger det til et element av flere farger. For å finne frem til tegningen må du bla gjennom et stadig høyere antall lag. Det legger til et ekstra element i oppgaveløsningen og gjør at du ender opp med penere tegninger.

Skjermen er for liten til de større oppgavene. Dette er løst på en akseptabel måte ved at antall ruter du skal fylle inn vises når du zoomer inn. Du bestemmer selv hvor mye og hvilken del av oppgaven du vil se. Langt fra perfekt, men utført på en smart måte. Jeg tror dette vil vært bedre på en større skjerm.

Grafikkstilen mangler personlighet. Hvis jeg skal prøve å beskrive den, vil det bli klassiske japanske arkadespill.

Ellers er verktøyene i spalten til høyre godt utformet. Alt aktiviseres med et raskt trykk med fingeren: Skift farge, bakgrunnsfarge, fargelegg, marker som åpen og til hovedskjermen.

Color cross kan spilles på to måter. I Classic mode har du 150 oppgaver å bryne deg på. Klokken går, men du tar deg den tiden du trenger. Feil gjør at det legges til noen sekunder eller minutter. Etter hvert som du klarer brett, fylles flere bilder ut. Det skaper en fin fremdrift i spillet.

Arcade mode inneholder 200 oppgaver. Du spiller mot en klokke som tikker ned. Da er det viktig å ha teknikkene i orden.

For 11 kroner gir Color cross mye underholdning for alle som liker å pusle. Litt anonym grafikk og plundrete zooming trekker ned.

Undersøkelser viser at noe av det som holder igjen databruken på mobil er usikkerhet rundt hvor mye det koster. Før jul var det noen i kommentarfeltet (finner det ikke nå) som spurte hvordan hun kunne få kontroll over datakostnadene. Jeg tenkte det kunne passe som tema for en artikkel.

Regn med å bruke mer på data med iPhone
Mye av det som er fint og elegant med smarttelefoner krever oppkobling mot internett. Det er vanskelig å unngå mer databruk, men tipsene under hjelper deg forhåpentligvis til å ha oversikt over databruken.

Prisen er kanskje lavere enn du tror
Fra telefonen har NetCom en maksimumpris på 9 kroner pr dag på FlexiTalk (ikke Kontant og YoungTalk). Med egne dataplaner kan prisen bli enda lavere. Uansett, det er vanskelig å gå skoene av seg så lenge du er i Norge. Blir prisen for høy, kan du undersøke om andre prisplaner eller tilleggstjenester passer ditt bruksmønster bedre.

Vær svært bevisst på databruk i utlandet
Utenfor Norge låner du nettverket til et annet teleselskap, deretter sender de regningen til NetCom og vi setter det på din faktura. Prisen er gjennomgående høy. Sjekk grundig priser hos alle tilgjengelige operatører på forhånd. Det lureste er kanskje å se etter et Trådløst Nettverk.

Bruk av Trådløst Nettverk
iPhone kan kobles opp mot nettet ditt hjemme, på jobb og andre steder. Det kan gi høyere hastighet og brukes istedenfor mobilt bredbånd. Pass på at du slår av Wifi etter bruk for å unngå at batteriet går tomt raskere. Du finner tilkoblingen under Innstillinger og Wi-Fi. Noen Trådløse Nettverk er helt åpne, andre krever pålogging eller et passord. Programmet Olav omtalte i går kan hjelpe deg med å finne nærmeste nettverk.

Hold et øye med forbruket
Trenger du å rasjonere bruken, kan det være lurt å holde øye med mengden data under Innstillinger, Generelt og Bruk. Så vet jeg at mange håper på en app fra NetCom som kan hjelpe til med dette. Det jobbes med dette, men jeg har ikke flere detaljer foreløpig. 

Jeg håper disse enkle tipsene kan gjøre at du føler at du har kontroll over dataforbruket sitt. Målet må jo være å utnytte alt som ligger av muligheter i iPhone uten å bekymre seg om regningen.

Har du andre tips om databruk på telefonen?

Apple har fylt et tomrom i livet mitt jeg ikke visste eksisterte med sin nye iPad. Jeg tar gjerne med meg en sånn i sofakroken.

La meg først si at det er lite nytt å si om hva NetCom kommer til å gjøre med iPad. Vi er i dialog med Apple, men mye må avklares. Jeg var like spent som alle andre på hva som kom til å skje. Etter de første spesifikasjonene trodde jeg lenge 3G ikke var aktuelt, men det dukket jo opp i slutten av presentasjonen.

Apple og Steve Jobs leverte det de skulle. For at iPaden skal bli revolusjonerende må imidlertid mye på plass innen app-utvikling og innholdsleveranser. Som Tom Arild Haugen sier på Twitter: “Steve Jobs har gjort 50% av jobben. Nå er det som vanlig opp til utviklerne å bestemme hvor stor #iPad skal bli.”

Aviser og magasiner vil sikkert bli fantastisk, men for bøker tårner problemene seg opp. Bokfunksjonaliteten gjelder kun i USA foreløpig og det spørs om norske forlag vil dele inntektene med Apple. I tillegg er det bare de som ikke har prøvd eInk (som på Kindle-skjermen) som tror dette er sammenlignbart. Etter mye erfaring med e-lesing på data, iPhone og Kindle kan jeg garantere hodepine med kontrasten på skjermbildene fra presentasjonen. Men det ser jo pent ut.

Etter hvert regner jeg med at utvidelsen i produkter fra Apple som kjører på 3G-nettet vårt reflekteres i hva vi skriver om på bloggen også. Thomas Herlofsen som har skrevet en del artikler her allerede har ingen iPhone, men bruker en iPod Touch. Diing foreslo navnebytte på Twitter til iPhone OS-bloggen. Men dette kan kanskje passe som konkurranse når jeg har fått en iPad i hånden.

Jeg vet ikke med dere andre, men av og til nekter rett og slett iPhonen å finne noen bestemte WiFi-nett. Det kommer som oftest opp 1-2 nett å velge mellom under WiFi-innstillingene, og jeg vet at det er flere i området. Jeg kan selvsagt skrive inn nettverksnavnet, angi kryptering og nettverkskode, men jeg husker da ikke alt det der.

Gleden var derfor stor da jeg fant en app som hjalp meg med å finne alle WiFi-nett som var i området. Vidunderet heter WiFiFoFum og koster 17 kroner i app store. Det er kanskje ikke den billigste app’en, men jeg angrer ikke på investeringen.

I dag tidlig stod jeg å ventet på t-banen på Majorstuen, og tenkte at det var en fin plass å sjekke ut om den faktisk lever opp til forventningen. Jeg fant faktisk hele 30 nettverk, noen åpne, andre med kryptering.

Dette sier jo ikke så mye, man må vel sammenligne iPhones egen WiFi-”klient” opp mot appen? Som sagt, så gjort:

Som dere ser, får jeg opp betraktelig flere med den nye appen. Som jeg sa tidligere, er jeg veldig fornøyd med min investering.

Du kan også spesifisere under innstillinger om du vil vise for eksempel ad-hoc-nettverk eller kun usikrede nettverk . Det er også mulig å loggføre alt ut i fra din posisjon og se et radarkart over de forskjellige nettverkene den får inn.

Plussider:

  • Veldig enkel å bruke
  • Gir betraktelig flere resultater enn Apples egen WiFi-”klient”

Minussider:

  • Koster en del i forhold til funksjonene.

Mange vil vel si at jeg har mer enn nok apps. Alle sidene på iPhone er fylt og flere ligger i iTunes. Trenger jeg å lete er det nok idéer på nettstedene jeg følger. Jakten min etter tilbud foregår i BargainBin. Mer har jeg ikke følt behov for.

Jeg var i hver fall fornøyd før macgeeky tipset meg om Chomp. Dette programmet smelter app-anbefalinger og en egen sosial media-løsning sammen på en interessant måte.

Etter å ha opprettet en bruker, kan du velge mellom å se hva andre mener om apps, anmelde selv eller bygge nettverket ditt. Eventuelt kan du redigere din profil med bilde og en kort presentasjon.

Alle anmeldelser blir publisert i en strøm, nærmest som på Twitter. Vel så interessant er det kanskje å se hva de du kjenner liker. Det kan sorteres ut i en egen liste.

Hver app-anmeldelse inneholder tommelen opp eller ned, symbolisert med et hjerte. I tillegg kan du legge inn en vurdering på 60 tegn. Jeg synes dette blir for knapt. Flere stjerner og minst 140 tegn hadde vært bedre. Her har Chomp sin største svakhet.

Når du har sett hva andre mener, ønsker du kanskje å bidra selv. Klikk på en anmeldelse, søk fra første skjerm eller få forslag på programmer som kan interessere deg under Recommendations. Forslagene kan være litt dårlig, med betalte og gratis versjoner om hverandre. Her er det rom for forbedringer og jeg foretrekker å søke.

Chomp får et stort pluss for å ha integrert all informasjonen fra iTunes på en god måte.

Så kan du invitere andre til å delta og bygge opp ditt eget nettverk, enten ved å søke opp et brukernavn eller kontakte folk på Facebook og mail. Dette sosiale media-aspektet gjør nok at jeg vil holde interessen ved like lenger på Chomp.

Bokmerke-funksjonen er også nyttig. Det er ikke alltid jeg ønsker å laste ned en interessant app med en gang, og da er det nyttig å kunne lage en liste.

Grunnidèen med app-anbefalinger knyttet til ditt nettverk virker veldig riktig, men det er behov for å finpusse, gi mer mulighet for interaksjon og større fleksibilitet. Skift gjerne ikon, det gjør seg ikke så bra på førsteskjermen.

Chomp er gratis og du finner meg som netcomrintrah.

Dere kom med mange gode forslag til apps som passer for barn. I en Facebook-avlegger av konkurransen lurte en kommentator på hva vitsen er med apps til mindreårige, men det er tydelig utfra kommentarene at mange foreldre har stor glede av å dele telefonen med ungene.

I og med at vi kjørte konkurransen på Facebook også, trekker jeg vinnere av to databrett/bord og en hettegenser:

  • Kimia Dayvary som anbefaler Monkey ball, Bubblewrap, Scribble, Tic-tac-toe, Scoops, Memory, Doodle Jump and Tap Tap Revenge 2
  • Janne Solvang som bruker I Dig it 2 , Monster Match, Tower Free, TouchPets, Stik Wars, Water slide, iShift lite, Rollercoster, Pinguin 1 og 2 og Jelly Car
  • En ekstrapremie, en hettegenser, går til Ricchard Arnø som foreslo Monkey Preschool, Itsy bitsy spider og Old McDonald

Sjekk ut kommentarene i artikkelen for flere gode forslag.

Gratulere til alle tre. Jeg tar kontakt og regner med å sende ut premier på mandag.

Eldre innlegg »